Vi skal være her i Tambaga i to uker før turen går videre til siste stopp: Bafoulabe. Enn så lenge har vi blant annet fått deltatt på gudstjeneste i kirka. Selve kirkebygget er ikke store greiene, men har i hvert fall plass til noen benkerader på hver side. På den ene siden sitter damene og barna, og på den andre siden mennene. Dessverre er ikke den lille kirka full, for mange av de døpte uteblir på grunn av at de må ut på markene for å jobbe. Men de misjonærene som er her gjør en utrolig bra jobb! Og vi har vært veldig heldige som har fått være med dem på kveldsmøter rundt omkring i andre små landsbyer. Disse kveldsmøtene består av en god del sang (så nå er vi gode på malinkesanger!), andakt på bambara/malinke (ergo så forstår vi lite, men det viktigste er jo at de lokale forstår), bønn og gjerne et måltid etterpå. I tillegg hadde Lonhe vitnesbyrd om hvordan ho blei kristen på et av møtene, og jeg tror de hadde godt av å høre om noen som blir kristne i voksen alder.

Ellers har dagene gått med på å ha førskole for to misjonærbarn, men forrige torsdag tok vi fri og dro til en stor dam som ligger midt inni tørre Mali, Manantalidemningen. Der fikk vi slappa av og kost oss. 

Hvordan har den enkelte det?

Ingunn har vært litt sjuk i to-tre dager, men det gikk heldigvis over. Så nå er ho ved godt mot og ser fram til å dra til Bafoulabe! Det gjør også vi to andre, men som de bygdetullingene vi er, har vi virkelig satt pris på tida i Tambaga. Håper ikke Bafoulabe er en altfor stor by! Undertegnede (=Torunn) er spesielt glad for kveldsmøtene vi har fått deltatt på, og da ho var til stede på en barnedåp. Det er så bra å se at folk vil bære barna sine fram for Gud og ønsker å oppdra dem i den kristne troa!

Humorpunkt:

Etter at vi forlot Bamako har vi fått prøve ut litt mer typiske Mali-ting. Det å spise med hendene er vel det vi må bli mest vant til, men som i starten var litt av en utfordring. Fordi dopapir ikke er så utbredt er det venstrehånda som gjør jobben, og siden maten inntas fra samme matfat for alle sammen er det en uskreven regel at høyrehånda er den man bruker til å spise med. Dette var litt vanskelig å huske på alltid for venstrehendte Lone, men nå er vi drevne hele gjengen!

Bønneemner:

• Helse: Ingunn har vært sjuk og Lone sliter med ryggvondt.
• Kvinnene i Tambaga. De har det ikke alltid så lett der de bor sammen med de andre konene til mannen sin, og skal ha ansvar for hus, mat, barn osv.
• Kirken i Tambaga og i andre landsbyer rundt omkring. Flere steder har de lokale lederne i menighetene stukket av med penger eller gjort andre ulovlige saker. Be om at det kan vokse fram nye, trofaste ledere!
• Starten på oppholdet i Bafoulabe, at vi fort kan komme inn i faste rytmer, bli kjent med folk, lære språk.