Vi reiste til Bafoulabe lille julaften, og ble der til over nyttår. Vi feiret hele høytiden med familien Lygre, som hadde kommet til Mali for jula (familien til Gunhild). Julaften ble også feiret med Jon Solve Strand. En misjonær her i Mali, som vi var med første uka i Bamako, og som er sykt kul! Det ble en feiring helt utenom det vanlige, og en kjempeopplevelse! På julaften hadde vi er relativt norsk jul. Det starta med tre nøtter til askepott og julegrøt på formiddagen. På kvelden hadde vi en skikkelig julemiddag, med steik fra Bamako, og dessert! Senere hadde vi litt gaveåpning, som ble etterfulgt av kaffe og kaker. Julaften ble overraskende norsk, i forhold til hva noen av oss hadde forventa, men det var kjempebra! 1. juledag, på ettermiddagen, var jula over. Det føltes i hvert fall sånn. Her i Mali feirer man jul den 1. juledag, så på formiddagen var vi på en lang og fartsfull gudstjeneste, etterfulgt av måltid sammen med menigheten etterpå! Dette varte et godt stykke ut på dagen, og vi traff masse folk, og hadde det mye kjekt. Vi var til og med oppe og sang en norsk julesang foran alle de andre! Deilig er jorden, hvis du lurte. Etter middag og julefest, føltes det som jula var over. Og resten av romjula gjorde vi masse kjekke ting, uten det store julepreget.

Vi har vært og bada i elva. I ”lillefossen”, eller rettere sagt, et lite stryk. Der var det såpass mye strøm i vannet, at vi kunne bade uten å tenke på alle sykdommene vi kunne få! Elva i Bafoulabe, er begynnelsen på Senegalfloden. Den lille fossen besøkte vi flere ganger i løpet av jula, og Eirik fikk til og med fiska!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Uten gevinst. Ellers fikk vi reist på litt jaktturer. Vi fikk sett Bafoulabe og nabobyen Mahina. Vi var på besøk på bibelskolen i Bafoulabe. Flodhestsafari var vi også på, men vi fikk ikke sett noen dyr. De var for langt oppe i elva den dagen, dessverre. Vi var på overnattingstur til ”Sittokotto”. Det er et større stryk, hvor vi fiska, bada, jakta og overnatta. Gunhild var så heldig at ho også fikk sett en svart kobra nede ved elva, kveldstid. Men slagene her i Mali er redde for mennesker, så det er ingen fare å sove ute. De kommer ikke i nærheten. Gjermund (far til Gunhild) og Kristian fikk skutt et jordekorn, to klippegrevlinger, noen sothøns og en gjeng ryper! Det ble digg middag! Gunhild hadde også bursdag den 27. desember, så da ble det vann- og gjørmekrig! Gutta boys + Jon Solve fikk også hatt seg noen skikkelige guttekvelder, med film på storskjerm og ordentlig lyd! Det var SMÆKKAGØY! 

Anne Gitte fikk ridd på hest. Det gikk fort, var vel strengt talt galopp. Sal? Nei. Barbak? Ja. Anne-Gitte opp på hesten spratt, og vips så var de i full galopp. Tøyler? Noen tau. Kontroll? Nei. Jonas trodde A-G skulle fly av? Ja. A-G trodde det selv? Ja! Og de sier at moped er farlig?! Anne-Gitte fant fort ut at signala man gir til hesten, er forskjellige i Mali og Norge. I Norge stopper man ved å trekke i tøylene. Dette gjorde Anne-Gitte. Hva skjedde? AKSELERASJON!!!! WOOOHOOO! KIKA KIKA! Så sånn var det!

Nyttårsaften feira vi også i Bafoulabe. Da kom Kristian og Møyfrid ned til oss, og vi hadde nydelig middag og faktisk noen få raketter ut over elva. Dette minska riskoen for å sette fyr på noe! (stråhytter etc.) Det var kjekt! På vei hjem til Oussoubidiagna overnatta vi en natt, noen av oss. Gunhild, Eirik, Jonas, Kristian og Møyfrid hadde en natt midt i mellom Oussoubidiagna og Bafoulabe. Der jakta vi også, og fikk noen ryper. Nok en gang nydelig middag, forberedt over bål. Noe vi gjør ganske ofte! (Hvis folk ikke visste det, så er alle måltidene vi får hele uka her nede, laga over bål. Sånn gjør man her.) Den natta hadde vi også bålvakt, hvor vi bytta på å holde bålet i gang, for å ikke få besøk av uønskede dyr. 

Humorpunkt:
Nok en gang er det Eirik som får kjenne det. I elva i Baf klarte han å snuble, lille julaften. Det ble nesten knekt tå, og Eirik fikk behandling av mor Lygre resten av jula. Småhalting, ble en del av Eiriks hverdag. Men ikke nok med det. Eirik var på jakt, sammen med Kristian, Møyfrid og Gjermund. Hvem av de tror dere klarte å rote seg bort? Ja, stemmer det! Det var Eirik! Plutselig hadde han mista oversikten, og tok ta og gikk den retningen han trodde var hjem. Han gikk og han gikk, og traff til slutt noen gjetere, som han spurte om veien. Det viste seg at han var på rett vei, og han tusla helt tilbake til Misjonen. (hvor vi sov) Det var langt å gå, og Eirik hadde fortsatt en elendig tå og drasse på! Kristian, Møyfrid og Gjermund starta leiteaksjon etter Eirik, og hadde lett en halvtime, da Eirik ringte og sa at han hadde kommet seg hjem. Rotehue!
(Fra nå kaller vi det vel bare ”Eirikpunkt”, gjør vi ikke?)

Dette var noe av julefeiringa vår, selv om ikke alt er tatt med. Men det får da være grenser på hvor mye vi kan skrive hjem om! 

Varme hilsener fra oss i bushen!