Språk er gøy, til tider.
Nå ligger eg og Gunhild (som var GlobalDisipel i Mali i fjor) i sengen i Mali med kver vår data på fånge og viftå på for å få det kallt nok på romme. De sisste dagane har me enkli kje jort så vledi mye, me har kost oss på baseng kanten, blitt solbrennte, elle eg har jallfall hatt både knall rø rygg, mage, henne å bein, Gunhild og Torunn har helle blitt brune, Ingunn he våre litt rø hu åg, så heldigvis kje bare meg så blir rø. Uten om det har me hatt litt barna opplegg i går å i dag mens alle andre va på misjonsmøte, me he songe, bada å lekt me ongane, kjempe gøy.
Språke går det sakte framøve me, men me prøve oss nå me d me kan, ele hvertfall d me tror me kan, Torunn? Me satt nere på te-hjørna ein kvell å snakkte litt me folkene der nere, Torunn snakkte me ein av guttane å sko sei tale 5 på bambara, så uttales "doro" men hu klarte å uttala "dårå" så tydeligvis har ein heilt anna betydning, får hu fikk et rart blikk tbake ettefulg av ein latter, før han klarte å forklara t Gunhild at d Torunn egentli hadde sagt va "testikklar" me fikk oss ein go latter. Språk e gøy.
Språk timane e som regel veldi tørre å kjedelige ette min meining, heilt t me bjunne å få forklaringen på ke orene enkli betyr. Villsvin så på bambara hette "kongokånnåle" d betyr egentli "i magen på bushen gris" små enkle ting så får språktimane t å bli litt meir interesanne. Har og lert at små frekke ting e mye meir interesannt å mye lettare å huska enn kjedelige kroppsdeler å dyr så eg enkli kje ser for meg at me får bruk for å konna på bambara.
















